Flott middag og samtaler under Eidbord på Mangfoldhuset i anledning med feiring av eid-ul adha!
Mangfoldhuset’s Inter-religiøs dialog forsamling feirer hvert år religiøse høytider og offerhøytiden er blant en av de.
Stortingspresident Olemic Thommessen holdt sin innholdsrik tale og meddelte sine tanker om fellesverdier og viktighet av mangfold.
Biskop em. Gunnar Stålsett blant gjester, har presisert nestekjærlighet i sin tale med anledning eidbordet.
Gjester har hatt denne anledningen til å dele sine gleder over å delta eidbord.
Vellykket arrangement med verdifulle gjester.
Tale av stortingspresident Olemic Thommessen
Id-bord v/ Mangfoldhuset 6. oktober 2014
Mangfoldhusets Interreligiøse dialogforsamling feirer hvert år religiøse høytider. Offerhøytiden (Id al-adha) er blant en av dem. Stortingspresident Olemic Thommessen var en av æresgjestene. Thommessen var så snill å holde en innholdsrik tale, hvor han meddelte sine tanker om fellesverdier og viktigheten av mangfold. Under kan du lese hva han hadde å si:
Den festen som bærer lettelsen med seg er den festen som sitter best i hjertet. Slik er det med id. En fest som bærer mulighetene med seg, at man føler at noe godt er tilbakelagt, noe viktig. Man ser inn i noe som hører mulighetene og gleden til.
Jeg har vært invitert hit mange ganger, men ikke hatt mulighet. I dag er jeg her. Mangfoldhuset handler jo om å se inn i fremtiden og inn i mulighetene. Det er jo det mangfold handler om. Det er hvorvidt vi skal gjøre mangfold til noe vanskelig og krevende, eller noe som handler om muligheter og glede. Man skulle tro at dette er et nokså enkelt valg. Allikevel ser vi at i de fleste sammenhenger er dette vanskelig.
Jeg tenker at i den tiden vi lever i, som er globaliseringens tidsalder, så har det aldri noen gang vært viktigere at vi klarer å velge det riktige, altså mangfoldet som mulighetenes alternativ. Vi lever så tett på hverandre i verden i dag, og litt er dette er også på mange måter et generasjonsspørsmål. For oss som nærmer oss litt moden alder, er vi veldig opptatt av det teknologisk rare fenomenet som handler om at vi kan være på nett, vite om hverandre. For mine sønner er dette en selvfølge.
For dere som er unge handler morgendagen ikke om det teknologiske, men hva det gjør med oss som mennesker at vi har kommet nærmere hverandre. Mangfold, det må handle om det å gi kunnskap om hverandre, glede oss over hverandre og utvikle oss med forskjellighet. Hvis vi ser historisk på det, der hvor mennesker tidligere i historien har lyktes med å møtes i europeisk sammenheng, da hugenottene på 1600-tallet ble jaget fra Frankrike og vandret nordover, ble dette et lykkelig møte med kulturene i Nord-Tyskland og Nederland. Det gav en fantastisk kulturell oppblomstring rundt Berlin og de nederlandske byene.
Det finnes mange andre slike eksempler også. Dessverre er det færre gode enn dårlige eksempler. Slik jeg ser på det er dette den store felles utfordringen som menneskeheten har i dag. Det er ikke bare et politisk spørsmål for oss i Norge. Det er på hvilken måte vi kan sørge for at det konglomerat, det utrolige mangfoldet av møter av kulturer, gjør at vi vokser og utvikler oss til noe bedre som menneskehet. Aldri har vi hatt større muligheter til å skape en fantastisk fremtid, aldri heller har farene ligget der og vært større for at vi skal få store ulykker i forbindelse med disse møtene mellom kulturene.
Egentlig har vi ikke noe valg, vi må jo klare å få til de gode og lykkelige møtene. Men det fordrer ganske mye av oss. Det fordrer slike initiativer som det Mangfoldhuset er. Det fordrer kunnskap om hverandre og det fordrer at vi er villige til endring, fordi ny kultur skapes der kulturer møtes. Det er i møte mellom forskjellighet at ny tilhørighet skapes. Kulturer som lever isolert vil enten gå til grunne eller havne på museene og bli kuriositeter fra fortiden. Morgendagens kulturer, som er våre, handler om det vi føler delaktighet i og som vi føler eierskap til.
Jeg besøkte en ungdomsklubb på Grorud for noen år siden, der møtte jeg en ungdomsgjeng som drev med hiphopdans. Jeg var der fordi jeg skulle finne et innslag til Høyres landsmøte, ikke som politiker på besøk. Dette var en gjeng, et fyrverkeri av noen ungdommer, 12-14 i antall, som representerte 6-8 nasjoner og 3-4 religioner. De hadde det kjempeflott sammen.
De studerte nye dansetrinn, nye måter å koreografere opptrinnene sine på, de hadde noe felles. De hadde en felles kultur i hiphopen. Den følte de seg like hjemme i alle sammen. Deres opprinnelse kom i annen rekke, i alle fall når de var der. Når de møttes på denne ungdomsklubben så hadde de noe som var deres, de hadde alle like stor eiendom i det. Dette er i et veldig lite format noe av det jeg tenker om hvordan kultur fornyer seg. Morgendagens kultur i Norge må være den kulturen som vi alle føler delaktighet og eierskap til.
I år har vi feiret 200-årsjubileet for den norske Grunnloven og vi som er etnisk norske er veldig stolte av grunnloven vår. Men vi er enda mer stolte av de 200 årene den har eksistert, altså utviklingen frem til det samfunnet vi har fått til i dag. For det demokratiet vi fikk til for 200 år siden var ikke spesielt demokratisk, 7,5 % av befolkningen som hadde stemmerett og vi utstyrte oss selv med en bestemmelse i Grunnloven om at jøder og jesuitter ikke fikk komme til Norge, vi var ikke spesielt mangfoldsorienterte i hvert fall.
Men gjennom 200 år har hver generasjon fornyet en demokratisk tanke, fornyet en demokratisk tradisjon. I begynnelsen handlet det om at nye grupper skulle få stemmerett. Det skulle ta 105 år før alle hadde fått stemmerett i Norge, i 1919. Og siden har vi jobbet videre med hva en demokratisk tradisjon handler om. For oss har det handlet om velferd, om sosial likhet, at alle skal kunne føle seg som deltakere. Vi er sikkert ikke der enda i dag, at alle føler seg som deltakere, men vi har det som et mål, og det vil lykkes når vi snakker om det. Jeg tenker at de to viktigste verdiene vi har i Norge, rundt hva samfunnet vårt handler om, det er ønske om deltakelse og tillitten oss imellom. Et samfunn bygget på tillitt i stedet for mistro, det er et samfunn som bruker menneskene sine på en god måte. Vi skal tro det beste om dem vi møter i det daglige og ved å tiltro dem det beste, vil de møte oss med det beste i seg selv.
Man får ikke tillitt hvis man ikke er villig til å gi tillitt. Et samfunn bygget på tillitt og ønske om deltakelse mener jeg er limet i det norske samfunnet og kanskje noe av det viktigste vi skal ta med oss videre framover.
Dét må være mitt budskap at vi skal jobbe videre med å bygge det norske samfunnet, bygge det sammen, fordi alle skal ha eiendom, føle oss delaktige og føle at når vi putter en stemmeseddel i boksen, så er vi deltagende i det samfunnet som vi alle bygger.
Vi kan være uenige i politikken og om hvordan ting skal gjøres, men dypest inne tror vi at alle vil det beste. Det var også tema i trontaledebatten på Stortinget i dag: La oss diskutere politikken, hvordan de ulike tingene skal gjøres, men la oss ikke tillegge hverandre dårlige motiver. For ingen har dårlige motiver, alle ønsker det beste.
Når jeg er her i dag og skal feire en muslimsk høytid, slår det meg hvor dårlige vi har vært, som Abrahams barn, i forhold til å lære og leve som brødre og søstre. For både i kristendom, jødedom og islam er vi alle Abrahams barn, vi er en søskenflokk, og jeg er ganske sikker på at Abraham, eller Ibrahim, ikke ville ønsket for sine barn at vi ødela for hverandre eller laget ugagn.
Enhver far øsker det beste for sine barn og sine barnebarn. I inngangen til den nye globaliseringstid synes jeg vi alle skal ta det inn over oss, om vi er kristne, jøder eller muslimer, at vi kanskje burde være mer tolerante og lytte til hverandre. Vi er kanskje uenige i måten å se livene våre på, vi har kanskje forskjellig måte å oppleve religionene våre på. Men vi er allikevel skudd fra samme tre, fra den samme stamme.
Mitt budskap til alle nordmenn må være: Les Koranen, fordi når man leser Koranens historier ser vi kristendommen med nye øyne. Jeg, som er en som står ganske tungt i den kristne kulturarv og tradisjon, synes det var en fantastisk fin opplevelse. Så tenkte jeg på hvor mye vi har til felles. Vi har englene felles, blant mye annet. Englene følger oss og jeg tror de vil oss det beste. Jeg tenker at en gledens budskap på en Id-feiring må være at vi lytter til englene og at vi lytter til det som engelen vil hviske oss i øret der han bringer Abrahams/Ibrahims budskap:
«Vær venner, forstå hverandre, gled dere over hverandre og voks ut i fra gjensidig kunnskap om hverandre …»
Og dét skal vi gjøre for oss selv, fordi vi blir lykkeligere som mennesker av det. Man er lykkeligere når man trives med sine nærmeste, sin neste, enten man kjenner den eller ikke. Vi skal gjøre det fordi andre blir lykkelige av det, fordi vårt samfunn; det norske; det europeiske og det internasjonale samfunnet, blir lykkeligere fordi vi viser toleranse i møte med andre.
Ønske om kunnskap, og ønske om å la seg inspirere av kunnskap, løfter oss inn mot det som kan utvikle oss samlet til en bedre og sterkere menneskehet.
Gratulerer med Id. Gratulerer her i Mangfoldhuset. Tusen takk for at jeg fikk lov til å komme hit. Jeg synes det er fantastisk inspirerende. …
