De nye flotte lokalene til Mangfoldhuset ble denne torsdagen innviet av Thorvald Steen og gjester, for foredrag og åpen diskusjon om «Dialog mellom øst og vest gjennom historien».
Thorvald Steen har siden sin debut i 1983 utgitt en stor variasjon av romaner, skuespill, diktsamlinger, noveller, barnebøker og essays, og har markert seg som en av Norges mest globalt orienterte forfattere. Han er internasjonalt anerkjent med sine nyskapende historiske romaner, som Don Carlos, Giovanni, Konstantinopel, Den lille hesten, Kamelskyer og Løvehjerte, og hans verk er oversatt til hele 22 språk. Steen har mottatt en rekke priser både nasjonalt og internasjonalt.
Utgangspunktet for Steens foredrag, var det faktum at stadig nye avsløringer viser nær kontakt mellom oss her i Norden og blant annet tyrkerne i Sørvest-Europa/ Asia opp gjennom historien.
Steen kunne innledningsvis fortelle om en arkeologiprofessor, Rasmus Brandt, som på vegne av den tyrkiske stat og EU, nå har gjort funn i dagens Tyrkia, som vil gi flere kunnskaper om Europas sivilisasjon.
Et viktig poeng i denne sammenheng, er nettopp at den europeiske sivilisasjonen begynte her, i tillegg til den kristne og jødiske historie. Steen nevner flere viktige årstall. Det første, år 324 e. Kr., er året keiser Konstantin, hersker av Romeriket, velger seg kristendommen som statsreligion.
Ett år etter, år 325 e. Kr, holdes Konsilet i Nikea (dagens İznik, vest i Tyrkia). På dette kirkemøtet ble alt av teologiske og praktiske spørsmål diskutert og bestemt, ting mange kjenner i dag; Fadervår, dåp, adventsstaken og Evangeliet.
Lære om egen historie:
I dag er prester fra Norge på reise til disse områdene, for å lære om sin egen historie. Norske leger i dag tror at legevitenskapen begynte etter Renessansen (1600-tallet), men historien forteller oss at Konstantinopel (dagens Istanbul) var det viktigste møtested for utveksling av kunnskap om kirurgi, demens og farmasi, fra år 330 – 1453.
Ellers i Europa var situasjonen en annen: Den frie forskning innen naturvitenskap ble forbudt etter år 400, da Biskopen hadde ansvar. Det var han som bestemte hva menneskene skulle vite og ikke vite.
Der Islam var gjeldende religion, sa man at man ikke kunne få sine forskningsideer uten Allahs samtykke. Det var en del av den utøvende religion å tilegne seg kunnskap innen naturvitenskap, for nettopp bedre å forstå sin religion. Det Bysantiske Riket tok altså vare på vitenskapen.
I norsk sammenheng kjenner man Kong Sigurd Jorsalfare (1090-1130) som kongen som reiste til Jorsal (dagens Jerusalem) på pilegrimsreise. Men fundamentalisten Sigurd var også en korsfarer, hvor alle ikke-kristne ble drept på veien. Slike drap skjedde faktisk under 7 ulike ferder til Jerusalem.
I år 1108 var Kong Sigurd 18 år, hvor han hadde samlet hele 6000 mann for denne «pilegrimsreisen». De var innom Jerusalem, men Sigurd ville videre til Konstantinopel og ankom dit mars ’ 1111.
Sjokkert over dialogsamfunn;
Sigurd fikk sjokk da han fikk se muslimer, kristne, jøder og alewitter leve side om side. Faktum var at nordmenn i 300 år før dette hadde reist hit, nettopp for å arbeide og bo her, i dette området preget av dialog og sameksistens.
Forferdet over det han hadde opplevd og sett, ble Sigurd værende i Oslo, etter sin ankomst til Norge. Han reiste ikke tilbake til Nidaros (dagens Trondheim).
Thorvald Steen kunne under foredraget videre fortelle oss når det gikk galt for mangfoldet i Konstantinopel: Det 4. korstoget fant sted i 1204, her var målet at Jerusalem ble en kristen fundamentalistisk by. De tre første korstogene hadde vært en fiasko.
Det 4. korstoget begynte i Venezia, hvor herskeren der var imot dette mangfoldet i Konstantinopel. Han sier han skal sponse turen, men krever at ruten skal gå innom Konstantinopel; riket hvor de tillater de andre religionene, og hvor jøder og muslimer har vært allierte over en lang periode. Dette korstoget ankommer Konstantinopel, og over 30.000 nonner og munker blir myrdet. Hagia Sofia blir rasert og korsfarerne tar med seg all gull og rikdom som finnes i palassene. Dette bringes med tilbake til Venezia.
År 1204 blir derfor et vendepunkt i historien: Paven i Roma får all makt over patriarken i Konstantinopel, og alle samarbeidene med patriarken blir drept eller jaget. Etter år 1204 blir det forbudt å forske, det blir slutt på at muslimer holder foredrag, jøder forfølges og drepes. Kun kristne fundamentalister får komme til makten.
I 1453 ble Konstantinopel erobret av Mehmet Erobreren og Det Osmanske Riket. Han sier at Konstantinopels tidligere regjeringsmetode er et forbilde, men Islam blir statsreligion. Det viktigste her er kanskje det elementet at kristne og jøder fikk praktisere sin tro, selv om muslimer regjerte i området.
Thorvald Steen påpeker under sitt foredrag at prestene her til land historisk sett ikke har lært dette, men at de i dag får en interesse for dette, og ønsker å reise dit for å ta lærdom av denne historiske kunnskapen.
Salahadin Ayyubi;
Videre kommer Steen inn på Salahadin Ayyubi (Saladin), som både i den kristne og muslimske verden er kjent som en dyktig hærfører under det tredje korstog, ledet av Richard Løvehjerte, hvor han gjenerobret Kongeriket Jerusalem fra korstogfarerne. Han er en av de muslimske hærførerne som blir husket med respekt i den kristne verden fordi han behandlet kristne fanger skånsomt og med respekt.
Thorvald Steen og Tariq Ali skrev teaterstykket Ørkenstormene, som hadde premiere på Litteraturhuset i Oslo 5. mars 2010. Stykket handler om kampen mellom Richard Løvehjerte og Saladin. Det blir et møte mellom to kulturer med klare paralleller til dagens krig mot terror, til striden om Jerusalem og Palestina og til troens problem. Men først og fremst er det et stykke om mennesker som rives mellom fundamentalistisk tro og menneskelig tvil.
Med Saladin som forsoner i tankene, foreslo Thorvald Steen på Wergelandkonferansen i 2008 å lage en internasjonal Saladin-dag. Resultatet har blitt de årlige «Saladin-dagene» på Litteraturhuset i Oslo hvert vår.
På spørsmål fra salen, om hvordan bedrive dialogarbeid på best mulig måte, understreker Steen at man først og fremst må kjenne motpartens historie. Deretter må man akseptere minoriteter, uansett størrelse. Steen kommer inn på pedagogiske virkemidler ved dialog, og nevner blant det å benytte årstall og historiske fakta under samtalen. Han nevner videre at forfattere historisk sett har reist mye, nettopp for å lære, få økt kunnskap for å kunne skrive.
Avslutningsvis kommer Steen inn på at kunnskapsløsheten i norsk akademika er stor, samt at terrorhandlinger har ført til at dialogen og kunnskapsspredningen har blitt hindret.
På spørsmål om tyrkisk EU-medlemsskap, sier Steen at ingen av argumentene til motstanderne er holdbare, og at Tyrkia, som den tyrkiske presidenten selv sier, egentlig ikke har et stort behov for denne unionen. Til slutt kommer et gullkorn fra Steen, som fikk de fleste i salen til å dra på smilebåndet:
«Det har blitt mer dialog i Tyrkia etter statsminister Erdogan, enn det det er i Groruddalen».
