Dokumentarvisning og paneldebatt ved FRITT ORDs lokaler.

I underkant av 100 deltakere møtte opp i Fritt Ords lokaler i Oslo torsdag 9. april, hvor det ble arrangert visning av dokumentarfilmen «Love is a verb» etterfulgt av en paneldebatt med tema «Ytringsfrihet i islam». Dokumentaren tar for seg predikanten og samfunnsaktivisten Fethullah Gulen og den sosiale bevegelsen “Hizmet”, regissert av amerikanske Terry S. Hesser. Filmen har blant annet mottatt pris for The Best Documentary Feature Award ved Cincinnati Film Festival og Best Documentary Award ved Maryland International Film Festival i 2014.

Dokumentarfilmen, som varte en times tid, viste hvordan frivillige lærere, leger, ingeniører og andre samfunnsborgere gjennom sin religiøse tilknytning ønsker å tjene menneskeheten, å dermed bidra til en fredeligere verden, gjennom etablering av skoler, sykehus og andre institusjoner rundt om i hele verden.

Paneldeltakerne Linda Noor og Muhammed Cetin stilte etterpå til paneldebatt og kom med sine egne synspunkt på filmen og bevegelsen. Noors fokusområde var ytringsfrihet i islam, norske muslimer og norsk praksis, mens Cetin skulle ta for seg ytringsfrihet i islam i lys av Gulen-bevegelsen.

Linda Noor er sosialantropolog og daglig leder for tenketanken Minotenk (Minoritetspolitisk tenketank), etablert i 2009. Muhammed Cetin er sosiolog, pedagog, forfatter og uavhengig parlamentsmedlem i Istanbul.

Noor forteller at hun ikke visste mye om Gulen-bevegelsen, og at hun er positivt overrasket og spent over dokumentaren. Noor understreker at hun ønsker at flere ser dokumentaren.

Videre forteller Noor om Minotenks formål: Minotenk ønsker å gi rom til minoritetsungdom til å kunne uttrykke seg, da mange debatter gjøres over hodene på de det gjelder. Tenketanken har gitt ut tre bøker, hvor noen av dem i dag skal benyttes i undervisningssammenheng.

Noor forteller videre at ytringsfrihet i islam er en kontroversiell debatt, hvor det har vært flere terrorangrep også den siste tiden, bl.a i København og nylig i Kenya. Angrepene i Paris startet også igjen denne opphetede debatten. Noor mener det er fremgang i selve utviklingen i debatten.

Ifølge Noor er ytringsfrihet det mest grunnleggende av alle menneskelig verdier, og at det ligger i vår natur å kunne uttrykke oss selv og dele synspunkter og diskutere disse med andre. Hun påpeker at denne friheten i mange muslimske land, men også andre land, er høyt kontrollert, og at det generelt er viktig at ikke andres meninger blir tolket som feil eller mangelfulle når man skal praktisere ytringsfrihet.

Cetin forteller at i dagens samfunn er informasjon og dens påvirkningsmulighet et nytt maktmiddel. Selskaper og instanser kontrollerer informasjonsstrømmen og kan manipulere den. De påvirker derfor kritiske områder av det sosiale liv. Mennesker har veldig lett tilgang til informasjon, hvor til og med mange i fattigdom har hundrevis av fjernsynskanaler.

Så hvor ligger problemet, jo, man har ikke makt til å styre at denne informasjonsstrømmen tjener vårt beste, ifølge Cetin. Man blir ekskludert fra å kunne uttrykke seg og man reflekterer ikke, man er kun mottaker, både av det som er positivt og negativt. Media proklamerer et forbrukersamfunn, hvor informasjonsstrømmen kontrollerer deg. Mennesker forbruker informasjonen passivt uten å reflektere, og mennesker i maktposisjoner kan derfor uttrykke seg uten gjensidig dialog, sier Cetin.

Cetin spør: Hva mangler? Jo, utdanning. Han refererer til Gulen som sier at mangel på utdanning er et hinder for respekt, toleranse og fredelig sameksistens og at mennesker kan fjernes fra tyranni nettopp gjennom utdanning.

Cetin viser til at det veldig ofte snakkes om rettigheter, hvor utdanning i Gulens øyne handler om nettopp rettigheter man oppnår ovenfor seg selv og ovenfor andre som igjen bidrar til fredelig sameksistens.

Cetin forteller at bevegelsen har klart å mobilisere en stor mengde mennesker, i alle typer land. Det finnes i dag 2000-3000 institusjoner i mer enn 170 land, og dette viser at medlemmene støtter ytringsfriheten, da de ellers ikke hadde blitt støttet og mottatt i disse landene, ifølge Cetin.

Videre gikk Cetin inn på medias rolle, og at bevegelsen både har nasjonale og internasjonale selskaper, hvor for eksempel avisen Zaman er den mest leste i Tyrkia, med 1.000.000 eksemplarer daglig. Alle publikasjonene tilknyttet bevegelsen (aviser, TV-kanaler, magasiner, bøker) er åpne for alle, og henvender seg til barn, voksne og eldre fra ulike nasjonaliteter og religiøs bakgrunn. De diskuterer tema som gjelder alle og er med på å motta og gi ut informasjon. De er åpne og «spiller ytringfrihetens spill», sier Cetin.

Ifølge Cetin er dette en samlende altruistisk kulturell bevegelse som ikke ekskluderer, ikke vender ryggen til, som er midt i samfunnet, tjener mennesket, og prøver å løse menneskets utfordringer. De har ansatte i media fra alle nasjoner, kvinner er i stor andel, i f.eks i USA i overkant. De skriver om alle typer tema som er aktuelt i samfunnet. I tyrkisk sammenheng fremmer bevegelsen demokratisk fremgang og fri informasjonsflyt.

Cetin kvoterer Gulen: «For å nå fram til menneskets følelser og sinn, må man etablere en ny fredelig æra med kjærlighet, rettferdighet og toleranse.»

Han forteller om de mange dialogforum etablert av bevegelsen som diskuterer ulike tema og som jobber mot å finne løsninger. Produktene informeres videre til samfunnsledere og politikere.

Så hvor kommer ideene om ytringsfrihet fra, spør Cetin. Ytringsfrihet er ikke noe nytt for muslimer, og ikke noe tilfeldig. Han viser til at islam forkynner og oppfordrer til det. Han nevner to vers i Koranen som begge forteller at felles beslutninger må tas gjennom gjensidig konsultasjon, og at man skal rådføre befolkningen om ulike tema og spørre de fagkyndige. Versene viser til en gjensidig forståelse og respekt hvor myndighetene må spørre befolkningen og de i samfunnet må informere beslutningstakeren om sine synspunkter.

Videre forteller Cetin at mange beslutninger tas uten vurdering og uten hensyn til andre. Gulen sier at når man ikke rådfører seg med andre, ender det med fiasko og sorg. Den som ikke kan ta imot kritikk og rådføre seg, uansett nivå av klokhet, vil da gjøre feil.

Cetin viser til sitatet «Den mest intelligente person er den som verdsetter gjensidig konsultasjon og som setter pris på andres meninger.»

Cetin understreker at prinsippet om ytringsfrihet ikke kun finnes i moderne liberale demokrati, men også i grunnleggende islam, det er ikke importert utenfra. Det er nødvendig for et velfungerende samfunn, hvor mennesker gjennom Gulen-bevegelsen blir styrket til å uttrykke seg, gi alternative tankeganger, samt verdsette ytringsfrihet globalt.

Paneldeltager Noor fikk så spørsmålet: Hvordan oppfatter du ytringsfrihet i islam?

Noor understreker at alle muslimer er like ulike som alle andre, og at det i media har vært mye negativt fokus grunnet reaksjoner i forbindelse med karikaturstrid og annet.

Noor påpeker at de fleste muslimer ikke ønsker å gi voldelige reaksjoner. Og at man i Norge tar ytringsfrihet for gitt. Hun sier det er viktig at vi ikke tar det for gitt, at vi sikrer at den ikke svekkes. Dette er en stor utfordring for mer konservative land med strenge regler ift ytringsfrihet, ifølge Noor.

Hun sier videre at denne retten er verdt å kjempe og å dø for, det bestemmer hva slags samfunn man skal ha. Hun påpeker at utdanning er nøkkelen, mennesker opplyses om denne retten og hvordan den skal brukes.

Cetin sier at det går en veldig fin linje mellom frihet til å uttrykke seg og frihet til å skade andre.

Han forteller at debatten begynte med «respekt for det hellige», hvor mange brukte argumentet «Jeg taler, men tyr ikke til vold».

Du snakker, og tensjonen øker, dette igjen gjør at enkelte dessverre tyr til voldelige handlinger som reaksjon. Det er forskjell mellom muslimer og islam, og media bruker begrep som kategoriserer, ifølge Cetin. Mange muslimer er mennesker som hører på radikale, ekstreme og ideologiske grupper/skikkelser, som utfører handlinger som ikke har noe med religion å gjøre. Hvorfor brukes begrepet «islamist», islam uttrykker ikke vold, spør Cetin.

Videre forteller han at Koranen sier at Gud ikke ønsker kun én religion, ett samfunn, eller én folkegruppe. Han skapte mangfold og retningslinjer for fredelig sameksistens. Profeten var i fredelig dialog og samhandling med både kristne og jøder hele sitt liv.

Videre ble debatten knyttet til at menneskerettigheter og ytringsfrihet ofte henger sammen.

Noor påpekte at å hindre ytringsfrihet er en totalitær handling, og at du med dette hindrer mange andre menneskerettigheter også.

Cetin viste til den siste situasjonen i Tyrkia, hvor både Twitter, Facebook og YouTube ble blokkert av myndighetene i begynnelsen av april, samt hvor hundrevis av mennesker ble saksøkt og fengslet. Dette har ikke noe med islam å gjøre, dette er ren politikk, understreker Cetin.

Man kom også innom temaet terror, hvor begge deltakere understrekte at det ikke er mulig å la seg bli hørt ved å skade andre. Det finnes visse normer og regler, etiske retningslinjer og koder som regulerer menneskers liv til alles beste. Din frihet slutter der den andres frihet starter, den er ikke endeløs, påpeker Cetin.

Noor påpeker at hindring av ytringsfrihet aldri lønner seg i det lange løp. Behovet for ytringsfrihet vil alltid være der.

Så hvorfor uttrykker vi oss, spør Cetin til slutt.

Hvis vi kun uttrykker vårt syn og ikke gir rom for den andre part, blir det vold mot friheten, påpeker han. Vold kan også være verbal vold, den stjeler energi og demoraliserer mennesker.

Du kan diskutere for å lære, ikke for å eliminere andres uttrykk eller skade dem, avslutter Cetin.

Arrangementet ble avsluttet med overrekkelse av blomster til paneldeltagerne og en nydelig fingermat-buffe bestående av, både søte og salte, deilige smaker.